Dagen idag har vært tøff og virkelig frustrerende! Da klokken var 10 var jeg nær ved å eksplodere. Jeg føler ikke at jeg blir respektert på Hope Center. De "bosser" meg rundt, som om det skulle vært i en militærleir til tider. De roper navnet mitt og peker på et av barna som løper rundt, selv om de ikke har noe å gjøre selv. Det er jeg som skal hente dem ja. Til og med en av guttene har begynt å gjøre det samme. Det er virkelig frustrerende! en liten treåring som roper på meg og peker mot barna som løper rundt, så ler han av meg.
I dag fikk jeg i oppgave å "lære" 5 av barna å hoppe. De kan hoppe, bare ikke på kommando. Det virker som de ikke forstår. De har tross alt en diagnose som gjør at noe er vanskeligere for dem enn for friske barn. De fem jeg hadde ansvar for er "verstingene", de sliter virkelig med å konsentrere seg, og jeg er sikker på at to av den har ADHD i tillegg, de klarer bare ikke å sitte stille. Så der var jeg med fem barn, jeg skulle både løfte dem opp og ned (eller hoppe om du vil...), passe på at de andre satt pent på stolene sine og hente de som løp. Mens de tre andre lærerne hadde seks snille, rolige og konsentrerte barn fordelt seg imellom. Når et av barna løp ropte de på meg, selv og barnet stod rett bak dem og det hadde vært mye lettere om de bare hadde sendte barnet i rett retning. Plutselig ble det nok! Jeg er ikke der for å være en tjener som gjør all drittjobben! Da jeg etterhvert plasserte den ene gutten på gangen, fordi han hoppet og danset rundt, og sparket og slo meg hver gang jeg prøvde å stoppe ham, sendte lærerne han inn i klasserommet igjen.. så mye for å prøve å oppnå litt respekt fra barna.
Da arbeidsdagen var over gikk det stadig oppover. Jeg bestilte meg en massasjetime igår, så jeg gikk rett fra jobb. Jeg fikk en times massasje, koppebehandling og akupunktur for rygg og nakke. Det var en etterlengtet behandling! Hele arbeidsdagen sitter jeg på små barnestoler, og det er en påkjenning for rygg og nakke.
Vi spiste middag i det andre huset ikveld, med de som bor der. Jeg trives godt sammen med dem, og det er så godt å være litt sosial, med flere enn bare to andre! ( Ingenting imot de jeg bor med altså! De er BRA mennesker!)
Så det var det for denne gang. Dere får det meste av både glede og tårer her, og får se både fremsiden og baksiden av medaljen.
Jeg kommer nok til å lære masse av dette oppholdet, ikke minst om meg selv, men akkurat nå kjenner jeg at det er veldig krevende på jobb, og vil helst bare ha ferie her. Men jeg har tro på at det vil bli bedre, på en eller annen måte.
I dag fikk jeg i oppgave å "lære" 5 av barna å hoppe. De kan hoppe, bare ikke på kommando. Det virker som de ikke forstår. De har tross alt en diagnose som gjør at noe er vanskeligere for dem enn for friske barn. De fem jeg hadde ansvar for er "verstingene", de sliter virkelig med å konsentrere seg, og jeg er sikker på at to av den har ADHD i tillegg, de klarer bare ikke å sitte stille. Så der var jeg med fem barn, jeg skulle både løfte dem opp og ned (eller hoppe om du vil...), passe på at de andre satt pent på stolene sine og hente de som løp. Mens de tre andre lærerne hadde seks snille, rolige og konsentrerte barn fordelt seg imellom. Når et av barna løp ropte de på meg, selv og barnet stod rett bak dem og det hadde vært mye lettere om de bare hadde sendte barnet i rett retning. Plutselig ble det nok! Jeg er ikke der for å være en tjener som gjør all drittjobben! Da jeg etterhvert plasserte den ene gutten på gangen, fordi han hoppet og danset rundt, og sparket og slo meg hver gang jeg prøvde å stoppe ham, sendte lærerne han inn i klasserommet igjen.. så mye for å prøve å oppnå litt respekt fra barna.
Da arbeidsdagen var over gikk det stadig oppover. Jeg bestilte meg en massasjetime igår, så jeg gikk rett fra jobb. Jeg fikk en times massasje, koppebehandling og akupunktur for rygg og nakke. Det var en etterlengtet behandling! Hele arbeidsdagen sitter jeg på små barnestoler, og det er en påkjenning for rygg og nakke.
Vi spiste middag i det andre huset ikveld, med de som bor der. Jeg trives godt sammen med dem, og det er så godt å være litt sosial, med flere enn bare to andre! ( Ingenting imot de jeg bor med altså! De er BRA mennesker!)
Så det var det for denne gang. Dere får det meste av både glede og tårer her, og får se både fremsiden og baksiden av medaljen.
Jeg kommer nok til å lære masse av dette oppholdet, ikke minst om meg selv, men akkurat nå kjenner jeg at det er veldig krevende på jobb, og vil helst bare ha ferie her. Men jeg har tro på at det vil bli bedre, på en eller annen måte.
godt å snakka med deg i dag! du e fantastiske, alltid!
SvarSlett