Såre føtter

Jeg snikfotograferte føttene til noen av barna en dag jeg hadde med meg kameraet på jobb. Føttene er fulle av arr. 

Se på disse da, med sår og arr. Jeg får helt vondt inni meg. Men det aller verste er de store blåmerkene noen av barna har på ryggen. De synes kun når barna bøyer seg eller går å drar i t-skjortene sine. Det er store, mørke blåmerke fra halebeinet og opp til ca midt på ryggen, og de kommer hjemmefra, for de blir ikke slått på ryggen på skolen. Det ser så vondt ut!

Det jeg virkelig ikke forstår og klarer å finne logikken i er å slå et barn for å få et til å slutte å gråte. Jeg tenker at et lite barn med minimale språklige ferdigheter ofte gråter når det har behov som ikke blir dekket. Enten det er sult, tretthet eller annet ubehag. Ihvertfall de som tilsynelatende gråter uten grunn. Hvis et barn gråter "uten grunn" her blir de slått, virkelig slått!. På hvilken måte skal det hjelpe, barnet blir bare tilført et ekstra element som er grunn til å gråte. Ei av jentene idag hylskreik, tilsynelatende uten grunn. Hun ville ikke stoppe, og det så virkelig ut som hun hadde det vondt. Det ble prøvd løst med mange kraftige slag med bambuspinnen. Det hjalp ikke, tro det eller ei. Til slutt gav de henne opp, og hun kom bort til meg, krøp opp på fanget og klamret seg fast. Jeg holdt rundt henne, og prøvde så godt jeg kunne å trøste henne. Jeg brydde meg ikke om det var greit eller ikke. Og heldigvis sa ikke lærerne noe før det hadde gått kanskje 10 minutter. Jeg klarte å roe henne litt, men ikke helt. Stakkars liten. Heldigvis klarte hun å roe seg etterhvert. Men hun skrek i en halv time. Og skrikene var så smertefulle at hadde det vært i Norge hadde jeg vurdert å ta henne med til en legesjekk, for det hørtes ut som om noe var virkelig galt.