Jeg begynte å søke en del jobber i Trondheim i fjor, før jeg bestemte meg for å dra til Vietnam. Hjemmefra er jeg vant med at det å skaffe seg jobb, det er en enkel sak. Her oppe derimot, er det svært vanskelig. Jeg fikk avslag etter avslag. Og bare sånne ferdigskrevne avslag, uten noen særlig grunn på hvorfor. Jeg har tatt noen dype sukk over hvor vanskelig det er å få jobb i Trondheim, og påstått at det er lett å få jobb hjemme.
Forrige torsdag sendte jeg inn noen søknader. jeg søkte jobber hjemme på Randaberg og i Stavanger. Om jeg hadde bestemt meg for at å flytte hjem uten Kristian var greit? Nei, det tenkte jeg å ta på sikt. Jeg var forberedt på at jeg i hvertfall ikke skulle høre noe fra dem før etter påske. Men der tok jeg feil. Jeg ble ringt mandag morgen og bedt inn til intervju. Så da pakket jeg kofferten og dro en liten svipptur hjem. Intervjuet gikk bra, og på torsdag, en uke etter jeg søkte, fikk jeg tilbud om 100% stilling som miljøterapeut på skole og SFO.
Jeg og Kristian har kommet frem til at det nok er best for oss begge om jeg blir i Trondheim, så jeg takket nei til jobben.
MEN, jeg fikk min påstand bevist. Det er lettere for meg å få meg jobb hjemme i Stavanger-området, enn det der er her i Trondheim.
Men det er alltid godt med en opptur, og å oppleve at noen har tro på deg. Så nå får jeg fortsette med jobbsøking her i Trondheim og se hvordan det går. På tirsdag skal jeg inn til samtale med rektor på en skole her. De trengte vikarer, og er jeg heldig er dette en god begynnelse.
Kryss fingrer og armer for meg :)
Og en helt annen ting. Kristian har gått med på å få katt! JEEI!! Jeg vil ha en liten kattunge, ikke en omplasseringskatt, de er så nydelige når de er små, og man kan i større grad forme dem. Men, jeg sliter med å finne noen som gir bort kattunger. Er det noen som kjenner noen, eller har hørt om noen?
viss du avtale med brakka( dyrebeskyttelsens "kattehus") at de kan kontakte deg når de får inn kattunger, så tar det nok ikkje lang tid;)
SvarSlett