Barna på Hope Center

Her kommer et lite knippe bilder av barna på Hope Center. 

 Dette er en skikkelig rakker, som bare ler av meg når jeg prøver å få han til å sitte fint. Han vil absolutt ikke høre på meg. Det er litt dumt, for når han ikke sitter fint blir han til slutt slått, og da gråter han så sårt at jeg tror hjerte mitt kommer til å briste.

 Hien, som elsker å leke! Hun vil helst løpe rundt å leke hele dagen.

 En skikkelig gla'gutt!

 Dette er Hahn, Hun vil helst sitte på fanget og bli klemt hele tiden. Det er det beste hun vet virker det som.

 En herlig, nysgjerrig kar. Veldig snill og gjør som regel som han får beskjed om.

 Han her har stadig vekk litt redde øyne, har trekker seg alltid skremt vekk hvis jeg strekker ut armene mot han, han er virkelig redd for å bli slått. Det var han her som ble skamslått da han ikke ville spise. Jeg kjenne det stikker i meg når jeg ser øynene hans.

 Slik sitter barna stort sett hele dagen. De skal se på en film eller et spill på dataen, eller se på at et og et barn får leke med ett eller annet spennende. Er det rart de blir utålmodige??

Han her er verdens skjønneste! Han er alltid snill og smiler til stadigheter. Innimellom kommer har bort til meg og tar forsiktig tak i hendene mine og fører den til hodet sitt, deretter til hodet mitt, han vil synge "lille petter edderkopp" med bevegelser. Han er den av barna som er lettest å kommunisere med, for han har et veldig tydelig kroppsspråk. Første dagen jeg traff han tok han hånden min og begynte å stryke fingrene sine inni håndflaten min, etter en stund strakk han ut sin hånd og ville at jeg skulle gjøre det samme. Det er så herlig med et barn jeg faktisk klarer å forstå!