Sider

mandag 20. mai 2013

En liten oppdatering

Nå er Robin 3 uker 4 dager gammel, og det har skjedd mye på disse ukene, så jeg starter på begynnelsen.
Han trengte pustehjelp fra CPAP de første 9 dagene. Dette er en maske som blåser luft ned i lungene, som gjør det lettere å puste. Legene forklarte at det en kunne se for seg hvordan det er å blåse opp en ballong, da er det alltid tyngst i begynnelsen. CPAPen hjalp til med det tyngste, slik at Robin bare trengte å ta de letteste takene selv. Han fikk lengre og lengre pauser fra den, før den til slutt var av, og Robin var glad og fornøyd. Han var ikke spesielt begeistra for CPAPen, og rev og slet i den støtt og stadig.

Han fikk fortsatt pustehjelp i form av noe som heter coffeincitrat, som er koffein som hjelper til å holde han litt mer på høgget slik at han ikke glemmer å puste. Dette fikk han fra fødselen og frem til forrige lørdag, 11.mai. Han har klart seg helt ypperlig uten dette, vi merker ikke forskjell.

Da Robin ble født ble han lagt i lukket kuvøse, dette var for å hjelpe han med å regulere temperaturen, og for å holde en god fuktbalanse. Han ble fort bedre og bedre på å holde på varmen selv, så temperaturen på kuvøsen ble sakte men sikkert skrudd ned og ned. Til slutt ble det nesten for varmt for Robin å ligge i den lukka kuvøsen, så forrige onsdag, 8.mai, fikk han flytte over i åpen kuvøse. Dette er ei seng med varmelampe over. Han trengte ikke så mye hjelp fra varmelampen, så den stod på nivå 1 av 10. Søndag 12.mai fikk han endelig vanlig seng. Han trengte ikke varmemadrass eller noen andre hjelpemidler for å holde på varmen.

Han har hele tiden vært veldig stabil, og har utviklet seg i riktig retning, uten noen tilbakefall.
Han spiser og vokser. Da han ble født veide han 1355 gram, han gikk ned de første dagene til 1220 gram på det laveste. Da han begynte å legge på seg igjen gikk det bare oppover, og idag veier har 1910 gram :) Han har faktisk vokst utav den første bodyen sin.

Forrige mandag fikk vi flytte inn på familiefløya, som er på nyfødt intensiv avdelingen, men forskjellen nå er at vi får være sammen med han hele tida og vi har ansvar for å måle opp mat og gi han, veie han, og alt av stell. Det er veldig godt å slippe å gå fra han på kveldene, og gøy å ha ansvaret for det meste som gjelder han. I dag har han blitt tatt av overvåkningen som han har hatt på natta en stund, så nå begynner han å bli stor gutt. Det eneste han trenger nå er å lære seg å spise alt maten selv. Han er på god vei til å lære det, men det er ennå litt slitsomt.

Så alt er altså veldig bra med han, og han har utviklet seg helt eksemplarisk hele tiden. Så vi sier vi har vært så heldige å få to bonusmåneder med han.

Vi er fortsatt på sykehuset med han, og vet ikke hvor lenge vi blir, kun at han blir utskrevet når han klarer å spise alle måltidene selv, så får han bestemme når det blir.

Robin er helt fantastisk, og vi nyter han! Han gir klar og tydelig beskjed om noe ikke er helt som det skal være, og når han har det bra er han fredelig og fornøyd.


Slangen i nesen er sonden som han får mat gjennom, og som er det eneste hjelpemiddelet han har nå. 

fredag 26. april 2013

Verdens fineste Robin

Verdens fineste Robin ble født i går morges, kl 10.05. Han kom med keisersnitt, som ble bestemt ca kl 8.30 samme morgen. Prøvene mine hadde forverret seg, så de torte ikke å vente lenger. En gråtende og shaky meg ble kjørt ned til operasjonsstua for å bli klargjort til keisersnitt, Kristian kom hakk i hæl.
Operasjonen gikk veldig fint. De gav oss god informasjon om hva som skjedde, og Kristian var helt fantastisk  ha ved siden av meg. Men noe som aldri vil bli glemt er den fantastiske lyden av Robin som gråt når han ble tatt ut av magen. Har gråt høyt og lenge, det var virkelig god lyd i han. Og det var ikke bare Robin som gråt da, for å si det slik. Tårene rant hos både meg og Kristian.
Lettelsen og gleden over å høre at det var liv i Robin, og i tillegg få se en sterk, men bitteliten barnekropp var ubeskrivelig.

Han veide 1355 gram, var 40 cm lang og hadde en hodeomkrets på 28 cm. Han er verdens nydeligste!! Han har også mye mørkt hår på hodet :)
Vi er helt betatt av han, og nyter å sitte nede på nyfødtavdelingen og holde på han i timesvis.


Se på den stolte pappaen! 

onsdag 24. april 2013

dag 9

Det ble ingen fødsel idag. Vi har gått å ventet hele dagen. De har vurdert det løpende om Robin fikk bli eller måtte ut. Til slutt kom legen og sa at de lar han være, enn så lenge.
Blodtrykket er høyt, 146/104, og proteinutskillelsen er høy, men stabil. Det er egentlig min allmenntilstand som avgjør hvor fort Robin må ut. Jeg merker ikke så mye til det, annet enn at jeg blir mer og mer trøtt og sliten.

Heldigvis har jeg hatt verdens beste Kristian hos meg i hele dag, noe som har vært utrolig godt! Hadde aldri klart dette uten han! Han er helt fantastisk!

Det vi vet foreløpig nå er at jeg får spise frokost imorgen tidlig, så vurderer de situasjonen på ny etter nye prøver i morgen.

Så det var dagens lille oppdatering.

tirsdag 23. april 2013

Dag 8

Idag har jeg ikke lyst å oppdatere dere, eller ihvertfall ikke lyst til å være ærlig. Jeg har lyst å gjøre som toppbloggerne, lage en fin og pyntelig fasade, og gjemme meg godt bak den. Jeg har lyst å si at alt er fint og stabilt, at verdiene på prøvene har gått ned, og at alt er fryd og gammen. Men det er ikke sant.

I går kveld steg blodtrykket så mye at de valgte å gi meg blodtrykksmedisin for å få kontroll på det. Heldigvis hjalp medisinen, og det stabiliserte seg greit.

Proteinutskillelsen har økt, hvor mye vet jeg ikke, men nok til at de er litt bekymret for meg og min tilstand.

Det positive oppi det hele er at Robin har det fint, og viser ingen tegn til å bli påvirket av alt som skjer i min kropp. Ultralyden idag viste at alt så fint ut, CTG-en viste en fin og jevn puls på ca 150, og han beveger seg mye. Han hadde sirkustrening i magen i hele natt.

Da legen kom innom i morges sa hun "vi tror det blir fødsel i løpet av uka". Så det ble litt av en pangstart på dagen. Jeg har vært litt skjelven, så jordmor valgte å sette inn en venflon, en sånn greie å hånda der en kan få intravenøse ting og tang inn. Hun villle sette den inn, slik at den var klar hvis robin plutselig måtte ut. Det var en skikkelig dritt-opplevelse. Det gjorde fryktelig vondt, så jeg var helt skjelven og kvalm i over en time etterpå.. men det roet seg heldigvis.

Før legen gikk hjem for dagen kom hun innom igjen, denne gangen med beskjed om at jeg må faste fra kl 24 i natt, som betyr at det mest sannsynlig blir keisersnitt og fødsel i morgen hvis ikke prøvene viser tydelig forbedring. Hjelp! Dette er mye å ta innover seg. Jeg tror jo at alt kommer til å gå bra, de har jo stålkontroll på dette her, og er best i landet på akkurat slike ting. Men jeg syns det er skummelt jeg. Det strider jo imot alt å frivillig legge seg ned og la noen skjære i meg. Jeg har heller ingen peiling på hvilken type smerte det er jeg skal forberede meg på..
Jeg har vel prøvd å fortrenge det hele dagen, men det går egentlig ikke særlig bra. Så jeg får prøve å finne en anestesilege eller sykepleier som kan fortelle meg litt og gi meg litt info.

Ellers skal jeg bruke resten av kvelden med Kristian,så får vi prøve å forberede oss så godt som mulig.
Plutselig ser alt bra ut imorgen og fødsel blir utsatt.

Blir det fødsel imorgen kommer jeg nok ikke til å bruke tid på å oppdatere her, så dere som vil vite hva som skjer får sende en sms til noen i nær familie, så vet nok de hva som skjer :)

mandag 22. april 2013

Dag 7

Da var det på tide med en ny oppdatering fra denne dagen.
Dagen startet med et litt forhøyet blodtrykk, på 137/97, og +4 på protein i urinen. Begge deler hadde altså steget litt fra igår. Men leger og jordmødre holder hele roen. Så da gjør jeg også det.

Legen kom innom en tur før frokost, etter jeg hadde fått tatt noen blodprøver. De måtte sende ei fra laben for å få det til til slutt. Blodårene trekker seg sammen, og er vanskelige å finne, så jeg er ganske blå.. Men hun fra laben klarte det fint.

Legen sa at han lille tassen, som vi har valgt å kalle Robin, nok ikke vil få være så veldig lenge til i magen. Da jeg spurte hva lenge betydde, så mente hun at han nok ikke fikk være i flere uker til. Så da håper jeg på mai måned.

Alt ser bra ut med Robin så langt. CTG-en viste en fin og jevn puls på ca 150, og han beveger seg fortsatt mye. Han hikker støtt og stadig, noe jeg leste i ei bok at er et sunnhetstegn. Så jeg tar med meg alt som er positivt :)

Jeg har også vært på ultralyd igjen, for å sjekke blodgjennomstrømningen. Jeg fikk beskjed om at det såg fint ut, men at de ville sjekke igjen i morgen også. Jeg vil tro at det kanskje betyr at noe ligger i grenseland. Men de følger jo så godt med, at Robin vil ikke få tid til å ha det vondt før de reagerer. Men de forsikret meg som sagt om at det såg fint ut. Han får det han trenger av næring og oksygen. Og om jeg nevnte over, så tyder jo fortsatt alt på at han har det fint og trives.

Blodprøvene ser også greie ut, det er jo selvfølgelig noen av verdiene som ikke er helt optimale, som f.eks at jeg har litt lavt nivå av proteiner, siden jeg skiller ut såpass mye, men de har full kontroll på meg, og sier at det er greit, enn så lenge.

Blodtrykket har sunket litt i løpet av dagen og, så det er fint. Nå ligger det på 127/93, som er fint og stabilt for meg for tida. Det er stort sett rundt der det ligger.

Legene og jordmødrene er veldig koselige og snille, og de passer godt på meg og Robin. De kommer ofte innom og hører hvordan det går, og spør om det er noe jeg trenger. De fikser alt for meg :) Så det er litt luksus å få være her, spesielt når jeg føler meg såpass fin i formen, og har ork til å bevege meg litt rundt.

Så det var dagens. Ikke så mye nytt. Det holder seg ganske stabilt. Skulle helst sett at proteinutskillelsen  hadde gått litt ned, men foreløpig sier de at det går fint, og de sjekker så ofte at det ikke har tid til å bli veldig gale før de handler. 

søndag 21. april 2013

Fra reiseblogg til sykehusblogg

Da ser det ut som at denne bloggen blir endra fra å være reiseblogg til å bli sykehusblogg. Tenkte det kunne være greit å skrive oppdateringer her, så kan dere som ønsker å følge med gå inn her å lese. Det er selvfølgelig bare å ringe eller å sende meldinger i tillegg da blir jeg bare glad!

Dag 6 på sykehuset. For de av dere som ikke vet hva som skjer så er jeg altså innlagt på St.Olavs med svangerskapsforgiftning. Jeg ble innlagt på tirsdag, fordi jeg hadde høyt blodtrykk, protein i urinen, og blodgjennomstrømningen i navlestrenger var litt dårlig, så lille gull fikk litt lite næring.

På fredag fikk jeg derimot veldig gode nyheter! Blodgjennomstrømningen har normalisert seg og blitt helt fin, så nå får han alt han trenger av næring og oksygen. Du kan si lettelsen var stor da jeg fikk den beskjeden!

Foreløpig er alt ganske stabilt. Blodtrykket ligger jevnt over på ca 130-140 over 85-90. Det er litt høyt i forhold til hva som er optimalt, men legene betrygger meg og sier at det er ingen fare så lenge det holder seg slik.

Det som vel er mest nagativt for tiden er at jeg skiller ut en god del protein. På en skala fra 0-4 ligger jeg på 3, og den bør helst være på 0. Men blodprøver viser at jeg foreløpig har nok protein i kroppen til at det går bra. Blodplatene er visst også noe de er opptatt av å følge med, for de skal visst ikke synke så veldig, og prøvene viser at det ikke er helt optimalt, men fortsatt ingen grunn til noe stor bekymring.

Legen som var innom idag var veldig rolig og grei, og hun sa at det så fint og stabilt ut :)

Lille skatten har veldig fin og jevn puls, den ligger mellom 140 og 160, og legene er veldig fornøyde både med pulsen og med at han beveger seg mye. Han viser tydelige tegn på at han trives godt i magen. Så jeg satser på at han får være huleboer i mange uker fremover!

Målet er å klare å ha han i magen til svangerskapsuke 34, det er den 14.mai, så jeg krysser alt jeg har om at det skal skje. Og han må gjerne være lenger hvis alt ser bra ut med oss da :)

Jeg er utrolig takknemlig for all omtanke og forbønn! Det betyr utrolig mye å vite at vi har så mange fantastiske mennesker rundt oss som står sammen med oss. 

søndag 14. oktober 2012

Barcelona

Høstferien ble tilbrakt i vakre Barcelona, sammen med Ingrid, som jeg studerte sammen med. Vi har vært litt kulturelle, fått med oss litt strandliv og sommer, og selvfølgelig shoppet en del.

 En fantastisk dag på stranda, med 28C, strålende sol, god temperatur i vannet og en god bok
 kunstverk på stranda

 Gaudis Sagrada familia


 I Gaudi-parken

 Roomservice og middag i senga etter en lang dag med mye gåing.
En godteributikk, "Happy pills". 

mandag 24. september 2012

Noe å tenke på?

Hør på denne vakre sangen av Sigvart Dagsland. Det er Marianne Engebretsen som synger, hun er utrolig god, og jeg liker virkelig hennes versjon av sangen.

Teksten sier noe om hvordan vi mennesker har en tendens til å se på alle andre og tenke at deres liv er perfekt, og at "hadde vi bare hatt det slik, da hadde vi vært lykkelige". Det vi ofte glemmer er at andre tenker det samme om oss og vårt liv. Jeg tror alltid vi kommer til å  ønske oss det vi ikke har, og når vi har oppnådd det, så er vi fortsatt ikke fornøyde, vi vil bare ha mer. Det gjelder både materielle ting, stadier i livet og måloppnåelser. Mange går bare å venter på å bli lykkelige, og hvis vi bare oppnår det eller det, eller får den eller den tingen, da blir vi lykkelige.

Jeg vil ikke vente hele livet på å bli lykkelig. Jeg tror det er mulig å være lykkelig akkurat nå, selv om det mange ting vi skulle ønske vi hadde, men som vi ikke har. Jeg tror at det går an å bestemme seg for å være lykkelig, for å være fornøyd. Jeg tror livet blir bedre om vi innimellom stopper opp og ser hva vi faktisk har, og at det er mye som allerede er bra. Vi kan alltid klare å finne noe som er bra, på lik linje som vi alltid klarer å finne noe som er negativt. Det kommer an på hvor fokuset ligger, og hva vi velger.

Og som så mange andre har sagt, lykke er ikke et sted. Skal vi bruke hele livet på å komme til dette stedet der vi er lykkelige tror jeg vi vil våkne en dag og se at hele livet har løpt ifra oss. Vi var hele tiden for opptatt til å legge merke til lykken som har stått å banket på hele veien, har bare snudd oss bort og sagt "nei takk".

Denne fellen vil ikke jeg gå i. Og for å unngå den må jeg stadig minne meg på hva som er viktig i livet, og hva jeg faktisk har som er bra. Jeg nekter å la livet stå på vent mens jeg leter etter noe som allerede er her. Jeg har en fantastisk familie ( to faktisk :)), nydelige og gode venner. Jeg har en bra jobb med flotte kolleger. Jeg har verdens beste mann (sett med objektive øyne så klart ;)) og den søteste katten. Jeg får reise og oppleve verden, jeg får stadig nye utfordringer som er med på å gjøre livet spennende og lærerikt, og jeg lever i et fritt land der jeg faktisk får gjøre som jeg vil (stort sett). Hvor mye mer må til for å bli lykkelig? Jeg gidder ikke la noen småting jeg ikke har få definere min lykke. Jeg bestemmer meg for å være lykkelig og glad for alt og alle jeg allerede har i livet mitt!

søndag 23. september 2012

Dagens middag



 Dagens middag ble kylling i kokos. Det er veldig godt, ganske sunt og ikke spesielt vanskelig.


 For å lage dette trenger du:

Hakket ingefær
1 boks kokosmelk
 Hakket hvitløk og chili. Jeg bruker en halv av hver.

Saften av en halv lime
 Smak til med salt på slutten.

Og som det første bildet viser, trenger du kyllingfilet i tillegg. Skjær den i små biter.

Og en god venn å dele middagen med :)

lørdag 22. september 2012

lørdag 25. august 2012

Interiørdilla

I det siste har jeg hatt skikkelig dilla på interiør. Jeg synes det er så gøy å sitte å surfe på nett etter fine møbler, og bare drømme meg bort. Planen min er å bruke god tid på å lete og finne fine møbler jeg liker, og på den måten se om jeg klarer å finne en rød tråd i stilen. Jeg har så lyst å ha et fint og gjennomført hjem, den gangen jeg får meg et hjem i Stavanger-regionen. I tillegg tenker jeg at hvis jeg liker noen av de møblene jeg finner nå, om ett år, så er det mer greit å legge litt penger i det, for da kommer jeg mest sannsynlig ikke til å gå lei eller endre smak med det første. Vil dere se litt av det jeg har funnet og så langt falt for?

















Møblene er fra forskjellige butikker. Sengene og den øverste lenestoler er fra designeren Thomas Hill, jeg synes sengene er så utrolig kule! Noen møbler er fra Living andre er fra Ellos. Jeg visste ikke før igår at Ellos har møbler. 
Fant du noe du likte?

tirsdag 17. juli 2012

Sommerferie

Forrige uke var jeg i Danmark sammen med min flotte svigerfamilie. Vi koste oss virkelig! Huset vi bodde i var enormt, både i størrelse og i utseende. Det var virkelig flott! Det var både innendørs basseng og badmintonbane, og nok tumleplass til 19 stykker.

Jeg og Kristian  tok en kjærestetur til København den ene dagen. Det var veldig koselig, og det ble tid til mye shopping :) En dag ble også tilbrakt i legoland.

Vi koste oss masse!

 Soverommet vårt. Som dere ser var det stor nok plass. Dette var nemlig ett av de minste soverommene
 Loftstua..
 Maja og onkel Kristian på tur.
 Mine flotte, spreke, gavmilde og omsorgsfulle svigerforeldre
 Line og Filip har kledd seg ut som prins og prinsesse. Jeg mener jo at de ikke trenger å kle seg ut som det, de er jo en prins og ei prinsesse.
 Astrid står tålmodig og venter på at de andre barna skal bli ferdige med utkledningen.
 Lille, skjønne Noah
 Vi feiret svigermors 60-årsdag.
 Filip og Line koser seg sammen.
 Et stort Arne-glis fra storsjarmøren.
 Farmor/mormor sammen med alle barnebarna
 Arne passer godt på Noah.
 Jakob gjør seg til i bilen. Man får det ikke kjekkere enn man gjør det til selv.
 Tante Katrine sammen med Margrethe og Maja i Legoland
Line har funnet mammas solbriller og lager show for fotografen.