Sider

tirsdag 23. april 2013

Dag 8

Idag har jeg ikke lyst å oppdatere dere, eller ihvertfall ikke lyst til å være ærlig. Jeg har lyst å gjøre som toppbloggerne, lage en fin og pyntelig fasade, og gjemme meg godt bak den. Jeg har lyst å si at alt er fint og stabilt, at verdiene på prøvene har gått ned, og at alt er fryd og gammen. Men det er ikke sant.

I går kveld steg blodtrykket så mye at de valgte å gi meg blodtrykksmedisin for å få kontroll på det. Heldigvis hjalp medisinen, og det stabiliserte seg greit.

Proteinutskillelsen har økt, hvor mye vet jeg ikke, men nok til at de er litt bekymret for meg og min tilstand.

Det positive oppi det hele er at Robin har det fint, og viser ingen tegn til å bli påvirket av alt som skjer i min kropp. Ultralyden idag viste at alt så fint ut, CTG-en viste en fin og jevn puls på ca 150, og han beveger seg mye. Han hadde sirkustrening i magen i hele natt.

Da legen kom innom i morges sa hun "vi tror det blir fødsel i løpet av uka". Så det ble litt av en pangstart på dagen. Jeg har vært litt skjelven, så jordmor valgte å sette inn en venflon, en sånn greie å hånda der en kan få intravenøse ting og tang inn. Hun villle sette den inn, slik at den var klar hvis robin plutselig måtte ut. Det var en skikkelig dritt-opplevelse. Det gjorde fryktelig vondt, så jeg var helt skjelven og kvalm i over en time etterpå.. men det roet seg heldigvis.

Før legen gikk hjem for dagen kom hun innom igjen, denne gangen med beskjed om at jeg må faste fra kl 24 i natt, som betyr at det mest sannsynlig blir keisersnitt og fødsel i morgen hvis ikke prøvene viser tydelig forbedring. Hjelp! Dette er mye å ta innover seg. Jeg tror jo at alt kommer til å gå bra, de har jo stålkontroll på dette her, og er best i landet på akkurat slike ting. Men jeg syns det er skummelt jeg. Det strider jo imot alt å frivillig legge seg ned og la noen skjære i meg. Jeg har heller ingen peiling på hvilken type smerte det er jeg skal forberede meg på..
Jeg har vel prøvd å fortrenge det hele dagen, men det går egentlig ikke særlig bra. Så jeg får prøve å finne en anestesilege eller sykepleier som kan fortelle meg litt og gi meg litt info.

Ellers skal jeg bruke resten av kvelden med Kristian,så får vi prøve å forberede oss så godt som mulig.
Plutselig ser alt bra ut imorgen og fødsel blir utsatt.

Blir det fødsel imorgen kommer jeg nok ikke til å bruke tid på å oppdatere her, så dere som vil vite hva som skjer får sende en sms til noen i nær familie, så vet nok de hva som skjer :)

1 kommentar:

  1. Så flott du skriver Katrine! Jeg synes det er kjempebra at du formidler noen av de negative følelsene også. Det hjelper verken deg selv eller andre å "holde fasaden". Gleder meg til å treffe deg når alt er over og få se lille Robin. Lykke til, og stol på all ekspertise rundt deg og på Den Største ksperten!

    Klem fra Inger :-)

    SvarSlett