What a man!

Jeg vil fortelle dere om en helt fantastisk mann. Og denne mannen er ikke hvem som helst, det er nemlig min mann!

Kristian er en fantastisk fyr, som jeg er vannvittig heldig å ha fått kloa i. Han gjør hver eneste dag til en bedre, mer morsom og mer innholdsrik dag. Han får meg til å føle meg trygg. Han stiller opp når det trengs, og han ser når det trengs.

Han får meg til å le. Både med han og av han, og de gangene jeg ler av han er det det som er meningen. Bare se på han her da:

Kristian har beholdt mye av barnet i seg. Hvorfor oppføre seg som om man er voksen, bare fordi man er det?

Kristian har mye omsorg og kjærlighet å gi. Han vet akkurat når han skal trøste meg og holde rundt meg, eller når han skal fjolle det bort og få meg til å le istedenfor. Han bryr seg om menneskene rundt ham. Og han ser når det er på tide å steppe inn å gjøre noe.

Han støtter meg og mine drømmer. Han var den som støttet meg hele veien, fra begynnelse til slutt, når jeg ville til Vietnam. Han stilte alltid opp. Han hadde troen på meg når jeg selv ikke hadde det. Når jeg truet med å komme hjem tidlig og ikke trodde jeg skulle klare det, hadde han troen og visste at jeg ikke kom til å gi opp.

Kristian er veldig smart og intelligent. Han kan få til alt han vil få til. Enten kan han det, eller så har han bare verdens største konkurranseinstinkt som gjør at han klarer det allikevel. Han strør om seg med kunnskapen sin for alle som vil lære, men man må følge godt med.

Han er glad i barn, og er en fantastisk onkel.

Dette er mannen i mitt liv. For meg er han helt perfekt!