Tilpasningsdyktig

Jeg har i disse 12 ukene flere ganger tenkt at den vietnamesiske kulturen er spennende, interessant, til tider irriterende, noen ganger veldig frustrerende, innimellom veldig vanskelig og veldig, veldig annerledes fra norsk kultur. Jeg har opplevd at det er vanskelig å passe inn i denne kulturen. MEN, idag tok jeg meg selv i å faktisk ha tilpasset meg kulturen. Jeg har ikke tenkt over det før, jeg har ikke lagt merke til de små endringene jeg har gjort for å tilpasse meg kulturen i dette landet, i denne byen.

Jeg skulle hjem fra Old Quarter, og som vanlig fant jeg en "xe om", motorsykkeltaxi, som kunne kjøre meg hjem. Jeg var misfornøyd med prisen og begynte å forhandle. I Norge vil man vanligvis himle med øynene over den høye prisen, og deretter heve stemme litt og forhandle. Her nede gjør man ikke det. Man setter opp et uttrykk som kan minne om det uttrykket man har hvis man ironisk syns synd på noen, litt "å, stakkars deg". Uten å tenke over det i det hele tatt satt jeg opp dette uttrykket og forhandlet pris på vietnamesisk vis. 

Det er fascinerende å merke hvor lett man kan tilpasse seg nye omgivelser, hvor lett man lar en ny kultur bli en del av seg. Som menneske er man tilpasningsdyktig, og "overlevelsesinstiktet" kicker inn til stadighet. Det er på en annen måte litt skummelt å se og. Hvor lett man gir slipp på sin egen kultur, på deler av hvem man er, for å passe inn i et nytt samfunn. Men jeg finne nok igjen min egen, norske kultur som er en så stor del av meg, så fort jeg kommer hjem til Norge igjen.